PRIVAT PROFF

Utvider fjøsdriften med hypermoderne bygg til melkekyra

1. oktober 2017

Familien Lillebråten i Sel har alle sett på nært hold hvordan det er å drive gårdsbruk. Men det var først i 2015 at far i huset, Stein Inge (44), i samråd med kona Marianne (44), bestemte seg for å bli bonde på heltid. Nå utvider de fjøsdriften med et hypermoderne bygg til melkekyra sine.

Ekteparet Lillebråten holder til bare ti minutter unna sentrum av den lille byen Otta i Nord-Gudbrandsdalen – Norges nest minste by i innbyggertall. Naturen som omfavner det vakre hjemmet deres er av en annen verden, og minner lite om det mange av oss forbinder med fjøs, kuer … og kumøkk.

Men 500 meter bort i veien ser vi at det pågår byggearbeid, og det er liten tvil om at dette er både det gamle, og det nye fjøset til Lillebråten.

Bonden møter oss med et fast håndtrykk, og sammen med byggmester Jonny Skogum i Rudi & Skogum Bygg og forbrukerselger fra Gausdal Landhandleri avdeling Otta, Elise Heitkøtter Lien, får vi en omvisning på det nye fjøset.

For å gjøre en god jobb er det selvfølgelig helt avgjørende at vi får materialene i tide. Vi får varene når vi skal, og så vet de hva de snakker om på Landhandleriet - de har fagkunnskapen!

Rudi & Skogum Bygg er ansvarlig for nybygget, og det er lett å se at her handler det om høy fagkompetanse og ikke minst presisjon. Når vi er på besøk er det nemlig gulv som støpes - gulv hvor liggebåsene skal være, gulv til kontoret og kalveavdelingen.

Det totale arealet på fjøset vil være 400 kvadratmeter. Det vil romme liggebåser, plass til melkerobot, et lite kontor som blir innglasset, kalveavdeling og skraprobot – maskinen som skal skyfle unna kumøkk. Det vil også være en egen avdeling for oksekalvene, samt en egen binge for til enhver tid 8-10 drektige kuer, også kalt sinkyr. Disse kuene skal nemlig hvile før kalving, og skal derfor ikke melkes i en periode på ca. to måneder.

Rudi & Skogum Bygg

Byggefirmaet til Jonny har på det meste opptil seks mann i arbeid for å få det store påbygget til Lillebråtens allerede eksisterende fjøs ferdig i tide. Fjøset skal være ferdig til 20. september. Rekker dere deadline? — Ja, vi må det! Vi har riktig nok flere store og små byggeprosjekter på gang, men vi er i rute – fjøset vil stå ferdig når kyra kommer fra beite, forsikrer byggmesteren.

Han fortsetter: — For å gjøre en god jobb er det selvfølgelig helt avgjørende at vi får materialene i tide. Vi har heldigvis et godt samarbeid med Gausdal Landhandleri, og på avdelingen deres på Otta er det mange flinke folk. Vi får varene når vi skal, og så vet de hva de snakker om på Landhandleriet – de har fagkunnskapen!

Jonny er godt fornøyd med framdriften på Lillebråtens påbygg, noe som vitner om at han har mange dyktige fagfolk i staben - medarbeidere som tilpasser seg ulike byggeprosjekter innen nybygg og rehabilitering. Byggefirmaet, som har holdt på siden 1996, dekker områdene Dombås, Fron, Otta og omegn. De er genuint opptatt av å ivareta kundens behov, samtidig som det er viktig for Jonny og hans medeiere at de ansatte trives i jobben. I fjor feiret de 20-års jubileum med en tur til Spania for alle sine ansatte, og det med følge!

Med andre ord: Fjøset til Stein Inge og Marianne Lillebråten er i gode hender. Dette er en solid bedrift med lang erfaring.

Vår lille rundtur i fjøset går mot slutten, men for å bli litt bedre kjent med bonden sjøl, hans hverdag og hans familie fortsetter vi praten rundt spisebordet i familiens flotte hus. Og kaffetørste som vi er, sier vi selvfølgelig ikke nei takk når Marianne kommer med kaffekanne og deilige sjokoladekake.

Stein Inge har ikke alltid drevet med melkeproduksjon. Hans siste «vanlige» jobb var som markedskonsulent i Norddalen, og det var altså først i 2015 at han og kona Marianne bestemte seg for å ta over driften som har vært i hennes familie i en årrekke.

Dette kalles lausdrift. Her beveger dyra seg fritt, uten båser. De går til melkemaskinen fordi de vet at da får de kraftför. Det blir som en slags godtbit for utført tjeneste. Dette er smarte kyr, skjønner du.

— Vi kjøpte kvoter og en besetning med kuer, så satte vi i gang. Det var selvfølgelig spennende og utfordrende. Det er jo ikke bare det som skjer i fjøset som er hverdagen til en bonde, vet du. Du må ha oversikt og orden på regnskap og finanser – ja, også har du våronna og slåttonna. Det går i grunnen slag i slag. Det er lange arbeidsdager, og vi sitter lite stille, forteller den likandes bonden som også er firebarnspappa. Marianne, som har fulltidsjobb som vernepleier i Sel kommune skyter inn:

— Selv om jeg har vokst opp på gården, var det mye å sette seg inn i da vi bestemte oss for å ta over. Det vanskeligste er å sette kalver på kua ved hjelp av inseminasjon. Du må treffe den ene dagen, og for at det skal lykkes har vi bare seks timers margin!

Stein-Erik Lillebråten, bonde

Mye tyder på at Stein Inge og Marianne gjør en god jobb i så måte. Hele 40-45 kalver i året kommer til verden på gården i Sel, og i overkant av 25 av dem er oksekalver som blir flyttet til sin egen avdeling i det mellomstore fjøset.

Men hva med de kuene dere ikke greier å sette kalv på? — Etter en stund blir de sendt til slakteriet. Kjøttproduksjonen utgjør ca. 25 slakt per år, mens melkeproduksjonen er på 10.000 liter per ku i året. Vi har kjøpt kvoter for 116 tonn melk, og fra 2018 er vi oppe i 255 tonn. Det optimale er å komme opp i 325 tonn melk, sier Stein Inge.

Familien Lillebråten har definitivt en hektisk hverdag. Tidligere hadde de 20 kyr, men med det nye flotte fjøset hvor de har investert store summer i robotmaskiner – hvor kua melker seg selv 3,5 ganger i døgnet - har de altså økt besetningen til godt og vel 40 melkekyr. 34 av dem er i kontinuerlig produksjon.

Det er jammen imponerende å se hva teknologien også her har bidratt med. Stein Inge kan fortelle at det er Fjøssystemer som har levert robotmaskinene og alt av innredning. Og det er ikke småtteri hva disse maskinene faktisk kan utføre. Man kan følge med på PCen og se om noen av kyrene ikke får i seg mat, du får varsling om mulig sykdom … eller for den saks skyld når kua er parringsklar.

Men hva er det som gjør at kua rusler bort til melkemaskinen av seg selv? Og hvor er de tradisjonelle båsene? Lillebråten smiler.

— Dette kalles lausdrift. Her beveger dyra seg fritt, uten båser. De går til melkemaskinen fordi de vet at da får de kraftför. Det blir som en slags godtbit for utført tjeneste. Dette er smarte kyr, skjønner du.

Tittelen bonde er av relativt ny dato for Stein Inge, men alt tyder på at utvidelsen av gårdsbruket blir en suksess. Med gode råd fra Tine, Nortura, den lokale dyrlegen og gode naboer - samt støtte og lån fra Innovasjon Norge og Sparbank 1 - ser fremtiden lys ut for familien Lillebråten.

Helt på tampen - hva gjør dere i fritiden? — Jeg har tenkt å sitte i en stol og slappe av, ler Marianne spøkefullt. - Nei da, vi vil gjerne bruke mer tid sammen med barna, korrigerer hun. Stein Inge er enig, men håper at han også får tid til å dyrke hobbyen sin litt mer. Han elsker å sykle!